Siste nytt fra forskning på KI

Bruken av kunstig intelligens (KI) i høyere utdanning utvikler seg raskt. Denne måneden ser vi nærmere på hvordan KI påvirker undervisning og forskning i praksis, hvilke muligheter og utfordringer som knytter seg til personlig læring, og hvordan fremtidige utdanningssystemer bør forberedes på en KI-drevet utvikling.

Sentrale tema i forskningen

En oversiktsartikkel av Vootukuri og Jyothi (2024) beskriver hvordan KI-verktøy som intelligente tutorsystemer, personlige læringsplattformer, automatisert vurdering og VR-simuleringer kan forbedre undervisning og læring. Forfatterne fremhever at KI kan øke læringsutbytte, redusere lærernes administrative belastning og gjøre utdanning mer tilgjengelig. Samtidig advarer de om utfordringer knyttet til personvern, algoritmisk bias og faren for å forsterke eksisterende ulikheter.

Mulally (2024) presenterer en erfaringsbasert studie etter ett år med KI-integrasjon i egen undervisning og forskning. Resultatene viser at KI kan forbedre studenters grunnleggende ferdigheter, men at personlig samspill i klasserommet fortsatt er avgjørende for å utvikle kritisk tenkning. Mulally understreker viktigheten av balanse: KI bør støtte, ikke erstatte, lærernes arbeid, og kontinuerlig tilpasning og evaluering er nødvendig for vellykket integrasjon.

Grace Lydia et al. (2023) gir en bred gjennomgang av muligheter og utfordringer ved personlig læring med KI. Studien fremhever spesielt adaptive læringssystemer som justerer innhold basert på studentenes prestasjoner, men peker også på behovet for mer forskning på etiske problemstillinger, datasikkerhet og hvordan KI best kan støtte lærere uten å overta rollen deres.

Tall fra forskningen

• KI-verktøy som intelligente tutorsystemer og VR-simuleringer kan signifikant forbedre studenters læringsutbytte ved å tilpasse undervisningen til individuelle behov.

• Studenters kritiske tenkning utvikles best gjennom en balansert bruk av KI og tradisjonell undervisning.

• Studier peker på en tydelig forskningsgap: det finnes få empiriske studier som dokumenterer langtidseffektene av KI på læringsutbytte, særlig i grunn- og videregående opplæring.

Utfordringer og fremtidig forskning

Selv om mulighetene er store, peker alle tre studier på flere viktige utfordringer: risiko for algoritmisk skjevhet, manglende personvernstandarder, og faren for at teknologi forsterker ulikheter heller enn å redusere dem. Det er behov for tverrfaglig samarbeid for å utvikle inkluderende og etisk forsvarlige KI-løsninger. I tillegg bør fremtidig forskning prioritere å dokumentere langtidseffektene av KI på både læringsutbytte og læringsmiljø.

Oppsummering

Månedenes forskning viser at KI har et stort potensial for å forbedre utdanning, men også at vellykket integrasjon krever strategisk bruk, kontinuerlig evaluering og et sterkt fokus på etikk og inkludering. Teknologien bør støtte – ikke erstatte – læreren, og utdanningssektoren må spille en aktiv rolle i å forme utviklingen.

Referanser:

• Vootukuri, N. S. R., & Jyothi, J. V. (2024). Harnessing the potential of AI applications in Education: Opportunities, challenges, and future directions. Magna Scientia Advanced Research and Reviews, 11(2), 405–410. https://doi.org/10.30574/msarr.2024.11.2.0139

• Mulally, T. (2024). An experiential journey: A year of a professor using AI in the classroom and research. International Journal of Studies in Education and Science, 5(3), 246–256. https://doi.org/10.46328/ijses.98

• Grace Lydia, E., Vidhyavathi, P., & Malathi, P. (2023). A study on "AI in Education: Opportunities and Challenges for Personalized Learning". Industrial Engineering Journal, 52(5), 750–759. http://doi.org/10.36893.IEJ.2023.V52I05.750-759